Skole og depressive tanker.

Idag har jeg sittet altfor mange timer på dataen(som jeg egentlig gjør hver dag). Har skrivd(nøyaktig) 1125 ord på et historie prosjekt som skal leveres i morra. Hvis jeg skulle telt med alle de andre orda jeg har skrivd enten på msn, nettby, facebook og diverse, så hadde det nok blitt noen tusen mer nesten(kanskje ikke fullt så ekstremt, men du skjønner pointet).

Nå ser jeg på klokka at den er nøyaktig 00.21. På god tid til å legge seg, og nå vurderer jeg faktisk å skru av datan. Men neida, tankene mine svirrer rundt + en liten tvangs tanke om; Bare spille det EN gang til, du SKAL slå rekorden nå(Scarab Solitaire) - Ikke avhengig av facebook spill i det hele tatt, aldri. Og dermed så blir jeg plutselig på datan 10 minutter til, 20 minutter..osv. Lurer på når jeg kommer til å slå av dataen i kveld da.. !? Skal ihvertfall spille EN gang til før jeg skrur av, etter at jeg har skrivd masse surr her allerede!

Huff.. -Blir nok en lang natt. Og nå er det under 6 timer til jeg skal stå opp! Helt forferdelig om jeg skal si det selv, frister stort å tilfeldigvis ta meg en fridag i morgen, og drite i alt som heter skole og lekser og forpliktelser, bare ligge i den gode senga mi med en stor varm dyne over meg! Men neida.. Det kan jeg nok ikke, blant annet kommer noen til å merke det, også får jeg dårlig samvittighet og sånt er ikke bra. Ergo; det blir nok skole på meg i morra også, og dagen etter det, og dagen etter det og dagen etter det. Også er det helg! Helga gleder jeg meg til som en liten unge nå! Fordetom jeg får nok ikke slappa av like mye som jeg vil, når Gunnhild skal sove her hele helga. Men det går nok bra! Så lenge det ikke er lekser eller skole så går det greit for meg.

Tankene mine svirrer rundt fortida. Kan ha noe med at jeg er litt sliten og orker ikke noen ting. Da blir rett og slett tankene mine helt utkjørte, og en litt for stor tendens til å bli depressive. Uheldigvis for meg, og de som er rundt meg. Men sånt skjer.

Jeg tror ikke akkurat at det hjelper på tankene mine at pappa ligger på sykehuset, og har gjort det siden Fredag. Nei, tvert imot. Han ligger på sykehuset etter at han opererte bort en sprukket blindtarm, som legene på Ulefoss(selvfølgelig) ikke merka før det var for seint.. "Du har bare litt vondt i magen, det går over".. Så stor tillit man får til dem! Og dette er ikke det eneste eksempelet nei!

Etter operasjonen til pappa har han bare blitt verre, dette bekymrer meg litt. Har liksom ikke gått helt opp for meg at pappa ligger på sykehuset enda.. Veldig uvirkelig vil nå jeg si, pappa pleier jo ikke å bli syk! Men likevel er ikke hverdagen så annerledes. Man kan si at nordlending pappa'en min er litt stille av seg, men det betyr jo ikke at jeg ikke savner han.

Nei huff.. Jeg må slutte å tenke iblant.. Men det er jo ikke så lett. Akkurat nå kunne jeg helst tenkt meg å sove egentlig, men så var det den fraværende trøttheten min da.. Jaja, jeg får vel prøve å slå av datan og se hvor lang tid det tar før jeg sovner. Lykke til(kanskje litt seint å si!?) til den som har lest alt dette. Gratulerer burde jeg vel heller sagt. Vet ikke om jeg hadde lest alt om jeg var innom deres blogger, men det spørs om jeg kjenner deg eller ikke.


Så natta folkens. Snakkes, eller blogges !?