Legger ut det brevet/tala som jeg skreiv til pappa her jeg, så de som ikke var der kan få lese den om dere vil ^^
Kjære pappa.
Dette er noe som jeg aldri hadde trodd jeg skulle skrive i den alderen jeg er i nå, men når det først har skjedd, så er det ikke så mye man kan gjøre det med. Og jeg sitter nå og skal prøve så godt jeg kan å få skrivd ned hvordan du, min pappa var, i hvert fall litt om det.
Alt det som har skjedd er fortsatt helt uvirkelig for alle oss som kjente deg, spesielt for familien her hjemme må jeg nok si, vi har jo tross alt mistet den stødige familiefaren vår. Du var den som holdt roen i de fleste situasjoner, og var alltid der hvis vi trengte hjelp, kunne være alt fra å få opp en flaske, som var skrudd for hardt igjen, eller til vanskelige mattelekser. Virkelig en stor støtte for alle i familien i alle situasjoner! Og det kommer til å bli tøft når hverdagen kommer igjen… Men vi skal, og må, klare oss igjennom det på et vis. Tiden stopper ikke opp, selv om det kan virke sånn til tider.
Du var nå ikke den mest karakteristiske nordlending, du verken bannet eller snakket så veldig mye. Og mine venner kom ofte med kommentarer om at du var lite pratsom til å være nordlending, hadde som regel bare hørt ”nu e det mat” ropende opp trappa. Du hadde en tendens, iblant, til å fortelle om pinlige øyeblikk fra når jeg var lita til besøket, ikke alltid til min store fornøyelse akkurat. Men i de fleste samtalene var du heller den som kom med en artig kommentar til slutten, som folk flest ikke alltid ventet. Det var så typisk deg.
Du har gjort masse rart her i huset også, blant annet pusset opp begge stuene, lagt nytt golv og veggpanel, flislagt badet, byttet dører, beisa og malt vegger, bygd garasje, kløyvd ved og ordna med det elektriske i huset, for å nevne noen ting. Rett og slett en skikkelig altmulig mann her i huset, og ikke minst på hytta.
Da vi i fjor vinter fikk kjøpt oss hytta ved Nesvatn i Fyresdal, så gikk den store drømmen for oss i oppfyllelse. Endelig hadde vi en egen plass som vi kunne gjøre hva vi selv ville på, uten å måtte rydde alt etter oss som på de hyttene vi har leid opp igjennom tidene.
Vi kjøpte oss en større båt enn den som fulgte med hytta, du pussa opp hele båten og malte og styra i helgene og ettermiddagene hjemme. Du likte godt å ordne med båten. Vi fikk satt båten ut og ordna oss en liten egen båtplass. Og tok ikke lange tida før det ble noen dorge turer og vi satte ut noen garn i vannet der. Fisk ble det masse av, når vi var ute å dorga var det som regel du som fikk den største fisken, fisking var noe du virkelig hadde taket på! Og selvfølgelig ble det en del ørret middager oppe på hytta da. Det var spesialiteten din ørret med poteter og rømmesaus, alltid en slager det..
Alle visste jo at du var veldig opptatt av fotball, og fulgte i herdig med på mange forskjellige fotballkamper som gikk på tv, til og med kamper fra den italienske serien, du visste ikke alltid helt hvem laga var, men fotball var fotball. Og en ting som var sikkert var at når du så på fotball så var det ikke lett å få kontakt med deg, vi kunne spørre deg om hva som helst og du bare nikka på hodet og så som hypnotisert på tv-skjermen. Måtte som regel et, -eller flere dytt til for å få deg ut av fotballtransen. Her om dagen da det gikk en Odd kamp på tv, så snakka vi om at vi skulle jo vært på den kampen. Så snakka litt om å se Odd-Rosenborg engang, siden du heide på Rosenborg i tippeligaen, noe jeg ikke forstår men. Men det ble nå bare med tankene..
Vi savner deg så masse alle sammen, alle skulle så gjerne ha ønsket deg hjem igjen, det var jo så mye mer vi skulle gjøre sammens… Men nå må vi bare prøve å finne en måte å komme oss igjennom det hele, og huske på alle de gode minnene. De har i hvert fall jeg mange av! Og de setter jeg veldig pris på, vil alltid ha de gode stundene med meg videre. Jeg kommer til å savne deg veldig masse pappa, og jeg var og er veldig glad i deg. Du kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt! Du blir aldri glemt..
Hjertelig hilsen Therese, din eldste datter.
